De syv søstre er en fjellrekke rett sør for Sandnessjøen og er en av Helgelandskystens mest kjente landemerker. Navnet forklarer seg kanskje selv siden det er 7 fjelltopper på rekke og rad, men navnet er gitt av et folkesagn som forteller om hvordan sju søstre fant sin skjebne og ble til fjell da de sammen med Lekamøya var på flukt fra Hestmannen.
Man kan gå toppene en og en eller man kan gå alle på en dag. Ønsker man å gå alle, er det viktig at man er i god form og har en viss erfaring med å gå i fjellet. Det er også lurt å starte tidlig, og å forsikre seg om godt vær. Skulle man ikke orke hele rekka er det flere steder man kan avbryte og gå ned igjen mot vest ned til veien. Har du bestemt deg for å gå alle bør du gå turen fra sør til nord, siden de to første fjellene tar ca halve tiden og er de vanskeligste å bestige, er det best å ta de først mens man fortsatt har masse juice igjen i beina. Vi parkerte i nordenden og bestilte taxi fra Sandnessjøen som vi tok ned til sørenden der turstien starter.
Turen opp mot Stortinden er lang og jevnt bratt, men byr ikke på noen vanskelige partier. På vei ned igjen av Stortinden må man ganske langt ned i et skar før man begynner på turen mot neste topp, Kvasstinden. Ned her var det litt bratt, men ganske greit.
På vei opp mot Kvasstinden ble vi advart om at det var luftig, men det var nok litt overdrevet for det gikk veldig fint opp dit også. Man må deretter ned samme vei som man kom opp, og derfra opp igjen på platået mot de 5 neste toppene, som man da går på resten av turen. De neste toppene blir da mer som avstikkere å regne ift de to første.
Neste topp ut er Tvillingan. Det er bare sørtoppen, som er den høyeste, man kan nå uten sikringsmidler. Dernest følger Skjerdingen og Grytfoten som er veldig enkle og bestige.
Siste topp er Botnkrona. Her er det litt brattere igjen, men også denne er ganske grei å nå.
Nedturen er lang, mye lenger enn man skulle tro (og håpe), og det er tildels lagt ut tau og kjettinger der det er brattest.
Vi gikk turen i lette anmarsjsko, og selv om det var korte strekninger det var vått, samt noen snørenner, tror jeg det hadde blitt en enda tyngre tur i store fjellsko, men pass på anklene. De blir spesielt utsatt på en så lang tur med en så lang nedstigning attpå.
Været skifter fort i fjellet, og spesielt langs kysten, men er du heldig med været vil du se over til Dønna (og Dønnamannen), Herøy, Vega og en masse små øyer i skjærgården. Utsikten er mildt sagt til å ta pusten fra en, og er selvfølgelig grunnen til at dette er en klassiker.
